Sveits, dag 10, Arvenbüel

Og gjett da folkens!!! Tror dere vi våknet til skodde i dag også eller?? Joda, selvfølgelig gjorde vi det!! Så det var bare å gjøre akkurat som planlagt; pakke sekk, lage niste, koke kakao og komme seg ut på tur. I dag hadde vi tenkt å kjøre til Amden eller Arvenbüel, som ligger på nordsiden av Walensee der vi gikk langs vannet før helga. På web-kameraene såg vi at her kom vi over tåka.

Arvenbüel ligger 300 høydemeter høyere enn Amden, så vi valgte å kjøre opp dit for å komme oss lengst unna skodda. Og her var det mange folk som hadde tenkt det samme. Vi var heldigvis tidlig ute så vi fikk parkert bilen. I Arvenbüel er det mye skileik for de minste og når det kommer snø er det nok mange som både går på ski og renner alpin her. I dag var det såvidt det var nok snø i bakken.

Vi gikk opp til restauranten Monte Mio som ligger rett ved den øverste bakken. Vi hadde sjekket litt alltrails på forhånd, men det var vanskelig å se for seg terrenget, så vi valgte rett og slett å følge etter folk. Her var det så mange som gikk samme vei at vi skjønte at det var sikkert en god ide! Først var det på god skogsvei.

Etterhvert gikk det over på gress. Det var litt snø noen steder men ikke nok til å gå på ski. Vi visste fortsatt ikke hvor vi skulle. Kanskje på toppen til venstre?

Det åpnet seg opp litt mer og vi kunne skimte noe lengst der fremme. Noen steder var det isete og vi måtte se hvor vi tråkket, men stort sett var det tørt.

Etterhvert kunne vi se mye folk gå innover dalen, og det såg ut som det gikk fin vei lenger fremme.

Og kommer man på å snu seg (eller som jeg, trenger en pause) så får man denne utsikten! Disse fjellene ligger på sørsiden av vannet og er ikke aktuell for turgåing på denne tiden av året.

Vi følte at vi gikk i kø hele veien, men vi møtte også folk som allerede var på vei tilbake.

Her kommer vi altså opp til Alpwirtschaft Vorder Höhi som er et sveitsisk serveringssted. Her serverte de iallefall varme pølser. Mye folk var kommet opp her allerede og klokka er bare 11.30.

Vi fant oss en ledig plass og satte oss ned i sola. Vi hadde bare brukt en time opp her (og en times kjøring fra Mauren) så vi følte det var litt tidlig for nistepakka. Astor hadde litt lyst til å gå opp på toppen på fjellet vi ser her, men selv om det ikke ser så høyt ut så var det 200 høydemeter. (i tillegg til de vi allerede hadde gått) Etter en kopp kakao og en sjokoladebit så ble magen min kranglete så det fristet ikke å gå så mye lengre. Så vi satt her litt før vi trasket nedover igjen.

Det var god utsikt her oppe.

Og hadde vi gått lenger bort på området her så hadde vi nok sett litt lenger andre veien også. Her kunne man tildels gått på ski, men alle gikk til fots.

Mye folk som koste seg i solveggen.

Fortsatt mye folk på vei oppover når vi gikk ned igjen.

Og her ved restauranten var alle bordene fulle.

Vi hadde sett folk borti lia da vi gikk ned og tenkte å gå den veien i tillegg til å finne oss en plass i sola.

Her var det kjempefint å gå, men jeg greidde ikke helt å nyte det, for jeg var så elendig i magen. Så her bare gikk vi på for å komme oss ned igjen til bilen.

Men jeg skulle ønske jeg kunne nytt denne delen av turen litt mer.

Etterhvert kom vi ut i åpent landskap igjen og fikk utsikt nedover dalen. Siste kilometeren måtte vi ut på hovedveien opp til Arvenbüel og den er ikke tilrettelagt for gående så det var bare å følge med når det kom biler.

Mellom husene her kom vi ut. Vi såg på kartet at vi kunne gått en annen vei og kommet innpå stien vi startet på men det såg ut som vi da gikk i retur igjen. I ettertid så ville jeg nok heller ha valgt den. Men sånn er det når man går på fremmede steder, noen valg må man bare ta.

Om det fristet å kjøre nedover til Amden? Nei, overhode ikke! Så her var det bare å ta det med ro!

Men det er utrolig fint fra Amden og oppover til Arvenbüel. Det er skitrekk fra Amden slik at man komme seg opp i høyden.

Sjekk dette huset da! Jeg ble bare LITT nysgjerrig på hvordan det ser ut inni…

Så etter bare oppover i en kilometer på hovedveien var vi tilbake til Arvenbüel. Og her var det mye folk. Heldigvis går det mange busser opp hit slik at du nødvendigvis ikke trenger å ta med deg bil om du bor lenger nede. Det er nok lurt, for parkeringsplassene var stappfulle. Her bruker de easypark, som hjemme, nesten overalt, så det fungerer veldig greit.

Vi kjørte en liten avstikker oppe i lia for å finne en benk til å innta lunsjen.

Utrolig fint å sitte der oppe, men skulle gjerne hatt utsikten utover vannet!

Så var det på tide å komme seg hjemover og vi måtte kjøre ned i skoddehavet.

Det var bare å stålsette seg!

Grått ja!

Endelig hjemme igjen hos kattene. Tesla syntes det var veldig greit og syntes ikke Astor skulle sitte ved dataen..

Her er ruta vi gikk. Det ble omtrent ei mil denne dagen og det ble ca 400 høydemeter totalt.