Liechtenstein, day 13, Nyttårsaften, Alpspitz

Endelig!! Endelig stod vi opp til blå himmel og vi kunne se fjellene fra leiligheten! Planen var veldig klar for denne dagen, som er årets siste, og vår siste turdag her i Liechtenstein. Vi skulle opp på Alpspitz! Det stod i beskrivelsen at det ikke passet for folk med høydeskrekk, men jeg tenkte at vi iallefall kunne gå opp på ryggen og så kunne vi ta det videre derfra.

Vi kjørte først til Feldkirch for å fylle bensin før vi snudde og kjørte sørover til Vaduz, der vi tok av og kjørte oppover til Gaflei. Der hadde vi jo nå vært flere ganger. På veien tok jeg noen bilder, det har ikke akkurat vært hver dag vi har sett noe!

***

Det var bare å parkere bilen og starte oppover bakkene. Litt dis hang i lufta sørover.

Og for en gangs skyld hadde vi en fantastisk utsikt der oppe!

Vi var nok litt tidlig ute denne dagen, for sola var ikke helt kommet over fjellene. Og det var kaldt i skyggen!

Det var fin skogsvei oppover lia så vi kunne holde et jevnt tempo og dermed også holde varmen. Men vi måtte av og til stoppe og nyte utsikten.

Vi gikk forbi en sommerfjøs. Oppe til høyre ser vi ryggen og første målet var å komme seg opp der.

Nydelig! Fjellene der borte er altså Sveits og vi ser Rhinen renne gjennom dalen.

Godt underlag å gå på hele veien opp til ryggen.

Der oppe et sted ligger toppen som er dagens mål. Her ligger også “Drei Schwestern” som er veldig populær (tre søstre), men ikke stedet å gå på vinteren, og iallefall ikke for meg med høydeskrekk.

Så var vi oppe på ryggen. Like bortenfor her ligger midtpunktet i Liechtenstein. Det såg ut som det var fint å gå videre og vi såg folk der oppe, så vi satset på å komme oss til topps.

Og for en utsikt vi fikk der oppe!

Toppen på Alpspitz ligger oppe til venstre. Det var lett å se for det er et stort monument på toppen der.

Disse trærne hadde nok stått i skyggen en stund.

Utsikt innover til Steg.

Der oppe ser vi toppen! Det var ok sti oppover og etterhvert gikk den mer inne i skogen. Litt løsgrus på det øverste partiet.

Så var vi oppe! Ja jeg var godt sliten. Men på nesten 2000 høydemeter er det jo tynnere luft så jeg syntes jeg holdt godt jeg 🙂

Og her blir man bare helt matt over utsikten. Rett og slett helt fantastisk på en slik dag.

På det neste fjellet var det tydelig sti oppover. Den står på “todolista” mi 🙂 Og lengst bak der ser vi til Bodensjøen.

Noe disig sørover. Ser vi fjellene i Italia lengst borte??

***

Rett og slett bare helt nydelig å sitte der oppe!

Så var det på tide å gå ned igjen.

Vi møtte mye folk både på vei opp og på vei ned.

Noen steder kunne det være litt glatt så vi måtte se hvor vi tråkket.

Så var vi over på solsida igjen. Nede ved sommergården som vi gikk forbi på oppoverturen var det en paraglider som gjorde seg klar til å hoppe så vi gikk på for å få det med oss. Vi rakk det akkurat og fikk det på film, men rakk ikke bilde samtidig.

Der vi parkerte ligger Gaflei Stuba hvor vi gikk inn for å spise nyttårsmiddag. Det ble pasta på begge to som vi delte. Det som var litt gøy her var at jeg kjente igjen dama som jobbet i restauranten. Og jeg kjenner jo ingen her nede! Men så kom jeg plutselig på at hun var med i “Oppdrag Europa” der Herman Flesvig og Mikkel Niva utforsket Liechtenstein. Vi hadde sett det ikke mindre enn to ganger nå nylig så det var lett å huske henne. Så vi måtte bare spørre og da lo hun godt 🙂