Liechtenstein, dag 6 Julafta, og Sveits dag 7, Kronberg

Julafta tok det rett og slett piano. Bare koste oss med kattene, som var like sløve som oss, og koste oss med julemat og julefilm.

Og vi måtte selvfølgelig ha kattejuleservietter!

Og pinnekjøttet var med i bagasjen fra Norge. Det rakk til middag i to dager. Om du tenker “her mangler det kålrabistappe”, så ja det gjør det. De som bor i leiligheten her sa det var mulig å finne kålrabi her i Liechtenstein, men etter å ha vært innom rundt ti butikker så har det ikke vært å finne. Så det får bli når vi kommer hjem! Jeg må ha ertestuing til, mens Astor har rødkål.

I dag var det tid for å komme seg ut igjen, og da vi stod opp kunne vi se fjellene og sola som skinte på toppene (med skodde i dalen i flere dager har vi knapt sett fjellene siden vi kom her). Før vi dro på tur i dag gjorde vi dessverre en bommert. Vi sjekket ikke web-kameraene rundt om…. Det var jo så fint vær i Mauren! Da vi nærmet oss Appenzell såg vi at tåka låg innover dalen. Skulle vi snu?? Vi visste jo at det mest sannsynlig var sol over skodda, og vi skulle opp i høyden… så vi fortsatte og kjørte opp til Jakobsbad der vi parkerte for å ta gondolen opp til Kronsberg. Gondolen koster 32 CHF pr person.

Vi kjørte fort inn i skodda og utsikten var ikke helt sånn den burde være.

Men det blir jo mange spennende bilder i sånt vær da. Se på fargeforskjellene på dette bildet!

Heldigvis såg vi mer og mer blå himmel.

***

Møtende gondol!

Det ble heldigvis lettere og lettere. Men man ser helt klart at det er kaldt. Det låg vel på et par minus.

Rett og slett bikkjekaldt. På denne sida blåser det ikke noe særlig så da vil jo frosten bli værende.

***

***

***

Så ankom vi toppen på 1663. Her var det sol og fint, men fy så kald vind det var!

Og for ei utsikt!!

Solstolene stod klare til bruk!

Planen var å gå hele ryggen til endes og så gå ned til Appenzell, men vi skjønte fort at de siste kilometrene ned til Appenzell kom til å bli kalde i skodda.

Man ser på vindpølsa at det blåser godt.

Ikke mye snø oppe i høyden. Bare noen steder vi måtte passe på hvor vi gikk.

Vi ruslet litt oppover ryggen for å vurdere hva vi skulle gjøre, om vi skulle gå hele ryggen eller bare være litt på toppen og ta gondolen ned igjen….

Det virket ikke så bratt når vi gikk nedover, men når man snur seg så ser man at høydemeterne ryker fort!

Vi håpte at skodda skulle forsvinne etterhvert, men den ble liggende.

Vi ble stående i bakken og lure på hva vi skulle gjøre. Mange folk kom oppover bakken og mange gikk forbi oss og nedover, også barnefamilier. Så vi tenkte at de helt sikkert ikke skulle gå hele ryggen, slik at det måtte være et alternativ. Så vi stoppet en dame og hun forklarte at det gikk fint å gå ned til vertshuset som ligger lenger nede i bakken og så ta av derfra og nedover mot Jakobsbad.

Etterhvert kom vi ned til St.Jakobs kapellet.

Ganske bratt oppover bakkene bak oss.

En plass å plassere en hjort ja…

Det gule huset der nede er Berggasthaus Scheidegg. Det er normalt åpent, men ikke nå på 1.juledag. Derfor var det også veldig fint å sitte i solveggen og spise nisten og drikke kakao.

Fra vertshuset gikk vi rett til venstre nedover lia. Der var det en godt tilrettelagt sti.

Marka såg frossen ut så det ble ganske magisk nedover bakkene.

Og skodda holdt seg stand by.

Ved et lite nedlagt småbruk gikk stien inn i skogen.

Bortimot “blåtimen”. Litt feil farge, men det kommer nok fra himmelen over som var så blå.

Jeg synes dette ble så magisk!

***

Småbruket sett nedenfra. Normalt skulle vi ha sett fjellene i bakgrunnen.

Og vi gikk og vi gikk..

Grønnfargen på markene holder seg gått i frosten.

***

***

Etter å ha gått en stund på asfaltert sti tok vi en shortcut på sti (var merket). Det gjorde godt for hoftene! Lang nedoverbakke med asfalt er ikke bra!

En del steder var det så mye løv at vi måtte følge ekstra med hvor vi satte føttene, for vi såg ikke hva som var under løvet.

Med en gang vi kom inn i skogen ble det mildere enn på de åpne områdene der skodda fikk taket.

Så var vi plutselig nede igjen. En forholdsvis enkel tur da det bare var nedoverbakke.

Her er ruta vi gikk. Turen ble på 6,4 kilometer fordelt på ca 900 høydemeter. Skulle gjerne tatt denne turen på vår eller høst og uten skodde! Video kommer på Instagram!