Liechtenstein dag 5, lillejulafta, Triesenberg
Det var, som det ofte er her, tykk skodde da vi våknet på morgenen. Så vi kikket på diverse web-kamera rundt omkring. Og det virket som at vi måtte opp på rundt 1000 meter for å være sikker på å komme over skodda. Det var ikke meldt noe særlig sol så vi tenkte det fikk være med en rusletur. Så vi kjørte opp til Steg, som er på veien opp mellom Triesenberg og Malbun.
Der var det tydeligvis oppkjørte skiløyper tidligere så der vi tenkte å gå var det snø. Så derfor snudde vi og kjørte tilbake gjennom tunnelen som går fra Steg. Bildet under er fra Steg.

I stedetfor å kjøre ned til Triesenberg kjørte vi opp til Masescha og videre oppover til Galfei. Masescha ligger på ca 1200 høydemeter så her kom vi godt over skodda.

Det såg ut som det gikk en fin sti ut til en benk og videre utover, men det viste seg at rett bortenfor benken var det port inn til et privathus. Så vi kom ikke lenger enn til benken.

Vi er jo vant til bratte bakker på vestlandet men her er det bratt!! Det var ikke mye traktorer å se her.

Vi gikk litt lenger nordover langs en grusvei, men vi gikk ikke så langt for her var det skog i forkant og lite utsikt. Og denne veien skal vi muligens gå senere en dag på en rundtur fra Triesenberg.

Deretter kjørte vi opp til Gaflei, som jeg trodde var en liten landsby, men det var egentlig bare en parkeringsplass med mange utgangspunkt til flotte fjellturer. Bortenfor krysset låg det rundt ti hus, men det kan vel strengt tatt ikke kalles landsby… Vi såg på et kart at det var et utsiktspunkt 10 minutters gange fra parkeringen, så vi gikk bort der. Det var en flott skogsvei.

Rett før utsiktspunktet var det en stor flate der det var benker og bålplass.

Et solid utkikkspunkt!

Kanskje like greit at det var skodde, for her er vi på 1500 høydemeter og selv om dalen i seg selv ligger på rundt 400 høydemeter, så er det langt ned. Jeg var ganske mo i knærne.

Det var tykk skodde så langt man kunne se. Dette er i retning Sargans i sør.

Ikke all verden med snø i høyfjellet.

Zoomet bilde mot sør.

Tilbake fra utkikkstårnet gikk vi en annen sti. Det var null skilting, men det viste seg at den gikk tilbake til parkeringsplassen.

Oversiktsbilde fra Masescha. Herfra og opp til Galfei var det 15 prosent stigning på veien, så det var ganske bratt!

Da vi kom ned igjen til hovedveien kjørte vi litt oppover igjen og parkerte ved en restaurant. Her var vi oppe i et område jeg hadde sett på bilde og var på “todo” lista mi.

Først gikk vi bortover veien som var på samme side som restauranten for å få bilde av utsikten.

Det var ikke langt ned til skodda…

Deretter krysset vi veien og gikk oppover et område som kunne minne om et museum med gamle bygninger.

Ikke så mye dyr å se, men her fant vi tre mindre hester. Jeg vet hvordan en fjording ser ut, men dette vet jeg ikke hva er. Mye mindre enn en fjording iallefall.

Her var det grusveier på kryss og tvers, og om man ville ta en shortcut var det bare å traske rett oppover lia.

For oss nordmenn er det dette vi kaller påskestemning. Vel, det kunne vært litt snø, men det var utrolig fint her, og sola varmet pittelitt.

Vi satte oss i en hyttevegg og spiste en appelsin. Det var bare Kvikklunsjen som manglet.

***

Fin utsikt fra der vi satt!

Alt var lukket og låst, så vi vet ikke helt bruken her.

Ikke alle husene var like synlig. Ser du?

Joda, det var ei lita hytte der oppe i skogkanten!

Dette var en skikkelig fin plass så hit drar vi nok kanskje tilbake før vi reiser hjem.

***

***

Da gjenstår det å ønske alle våre lesere en riktig så fin julefeiring rundt omkring i verden! Her er vi klare for Askepott! (og ja, det blir pinnekjøtt i dag!!)



