Liechtenstein, dag 11, Triesenberg

I dag var ruta klar, for i dag skulle vi gå Philosopher`s Path. Denne stod på lista mi ganske tidlig, men her oppe er det alltid sol (når det er sol) så vi avventet denne turen. Her er flere ulike ruter å velge i og vi tok vel ikke akkurat den enkleste. Her går man flatt og sakte nedover, før det er ganske bratt nedover og så bortover igjen, før det er kjempebratt oppover lia… I følge alltrails skulle det her være over 600 høydemeter og det er i grenseland for meg, alt ettersom hvordan turen er.

Vi parkerte ovenfor Triesenberg, der vi har vært før. Her var det da bare å labbe oppover i lia. Og vi var langtfra alene. Dette var tydeligvis en skikkelig utfartsdag her oppe.

Vi gikk lenge på grussti og her var det bare å være overvåken for det var mye å se underveis.

Vet ikke om det er arbeidskarene langs stien som er etterlignet?

Noen sitteplasser, mest for de små tenker jeg.

Det må være fint for unger å gå her. Her var det også en vippe som vi måtte prøve oss på. Denne kan du se på instagramfilmen som blir lagt ut på IG.

På denne turen går vi gjennom flere små bygder og her er vi komme til Masescha, hvor vi var med bil for noen dager tidligere.

Det må være utrolig fint å bo her oppe når man vet at skodda ligger nede i dalen.

Etter Masescha kom vi igjen inn på grussti, og her var det også ting å følge med på.

***

Etter dette kom vi til en bratt nedoverbakke, før vi kom til Vorder Prufatscheng og Hinder Prufatscheng.

Det var godt å komme ut av skogen og kjenne sola varme. Det er stor forskjell på skygge og sol her.

Nedenfor husene her går stien videre til en slottsruin og videre nedover til Vaduz, det var den første stien jeg hadde på lista mi. Denne ble tatt bort ettersom Vaduz stort sett ligger i skoddeheimen. Da var det bedre å gå en rundtur her oppe. Vi holdt her høyden og gikk rett frem ovenfor husene. Der gikk vi inn i skogen og her kom bratta jeg såg mørkt på.

Det er godt skiltet underveis.

Her forlater vi bebyggelsen og det neste vi kom til å se var utkikkstårnet på Gaflei, hvor vi allerede hadde vært.

Heldigvis var stien veldig fin og overhode ikke bratt i det hele tatt. I følge kartet skulle det være 300 høydemeter rett opp fjellsida.

Noen stopp måtte vi ha, men det gikk overraskende greit.

Da vi kom opp til utkikkstårnet gikk Astor trappene opp til toppen mens jeg fant meg en benk og flatet ut. Jeg såg ingen grunn til å gå opp de trappene for å se utsikten vi hadde sett før.

Et par hundre meter bortenfor utkikkstårnet ligger en psykiatrisk klinikk med en restaurant i første etasje. Denne gikk vi forbi og satte oss i sola og spiste litt.

Herfra var det flere muligheter med samme mål. Man kunne gå her nede hvor det går folk eller man kunne gå en grusvei lenger oppe, begge ender på samme sted. Vi valgte å gå lenger opp. Det var 100 høydemeter til.

Her er klinikken. Hvem som helst kan komme her og spise og restauranten får mye skryt så vi vurderer å spise middag her på nyttårsaften.

Det var fin grusvei bortover.

Første bygda her oppe var Silum. For en utsikt!

Og bratte bakker er det overalt!

Det stod biler parkert overalt. Her finnes noen parkeringsplasser, men utover det var det null system.

Denne var litt gøy.

Mange fine hus å se. Her i Silum var det flere som såg veldig nye ut.

Men noe er gammelt også.

Så kom vi ned igjen til Triesenberg. Og her krydde det av folk. Her tok vi en siste pause i sola i stedet for å kjøre ned igjen i skodda. Det var utrolig fint!